Et gammelt hus får nytt liv

Like før oppstart av arbeidet: Katta inspiserer hagen rundt Gammelstua!

Kjære leser! Tida mellom jeg skrev sist og nå, har vært fylt med et høyt antall timer egeninnsats - på Gammelstua. Bloggen og oppdatering om prosjektet er nedprioritert til fordel for måking, rengjøring, rydding, steinbæring. Men for en fremgang det har vært!

Vinduene er snart ferdig restaurert. De er skrapet og grunnet, knuste ruter er erstattet (de fleste med glassruter vi fant i en stabel på loftet), og kittet på nytt. De siste malingsstrøk skal jeg ta selv, før vinduene så blir satt på plass. Det blir stas å få vinduer i huset igjen - for tida er hver av de 10 vindusåpningene i hovedhuset dekket med plast.

Oppjekkinga er ferdig! Mens vinduene er på verksted for sårt tiltrengt pleie, har tømrerne gjort sitt. Huset ble i løpet av juni jekket opp med 4-5 jekker slik at gulvet for første gang i mitt liv var beint. Vel - så beint som det kan bli i et gammelt hus, der det i grunnen er helt på sin plass med ujevnheter og skjevheter!

Så begynte den møysommelige prosessen med pålene. På nordsiden av huset, som vender mot gårdsplassen og er mest utsatt for tele, fikk hvert av de fire søylepunktene støpte såler. Steinen som pålen opprinnelig sto på, ble lagt i støypen, og ny påle av lokalt hugget furu satt oppå. Senere markisolerte vi rundt, og jorda kunne måkes på plass slik at kun steinen og pålen vises!

Støpte fundamenter, original stein og til slutt ny påle av lokalt hugget furu.

Et eksempel på egeninnsats: Legge markisolasjon! Det ble forresten brukt en del fjære-sand i støypen, for å hedre de gamle tradisjonene.

Også to andre søylepunkt ble isolert eller fylt med pukk, før torva ble lagt tilbake. Alle søylene som gjennom årenes løp hadde vært nødreparert med for eksempel lyktestolper, eller søyler som var dårlige, ble erstattet med furu.

Det var en rar følelse å gå inn kjøkkengulvet første gang etter opprettinga. Der det før hadde vært oppoverbakke mot pipa, var det nå slett gulv. Det var som om huset selv rettet ryggen, stolt og rak for første gang på årevis! Ja, selv rommene virket større og luftigere.

Taket nærmer seg også ferdig! Da arbeidet med oppretting og nye søyler var gjort, kunne vi endelig ta av «plasthatten» huset hadde hatt siden vi tok ned steinen i mai. De gamle lektrene og en delvis ødelagt takpapp ble fjernet. Lektrene var i seg selv ikke helt ødelagt, men var blitt veldig sprø etter minst 80 år (kan være 95 år, dersom det var disse som ble lagt originalt). Nye lektrer av kjerneved furu ble lagt på samme måte.

Så ble ny papp lagt på. Vi hadde noe papp på gården fra før, og dette ble nå brukt opp (gjenbruk!), mens resten ble supplert med nytt. Vi valgte en tett papp, ikke diffusjonsåpen, all den tid huset har veldig god lufting og ikke skal etterisoleres.

Kun vertikale lektrer?? Joda, det går fint det også.

Det viste seg at måten taket var lektret ut på, er av en sjelden sort. Det er kun lagt vertikale lektrer, ikke horisontale. Etter at ha diskutert og vurdert, blant annet på to dagers steinleggingskurs med fagfolk (viktig med påfyll av kompetanse, også for huseieren!), kom vi frem til å videreføre samme metode. Det ville vært synd hvis metoden i seg selv skulle bli erstattet og dermed slettet. Plunderet var å finne ut hvordan man skulle få steinen nøyaktig lagt når man ikke har vertikale linjer å måle etter. Men da metoden var funnet, gikk legginga veldig bra. I skrivende stund er det ikke mange «legg» før taket er ferdig!

Skifertak “in progress”!

Siden sist har jeg også arrangert ÅPEN DAG i forbindelse med Malangen kystkulturfestival, og det var skikkelig artig. Jeg fikk fortelle om gården og huset, vist frem istandsettinga så langt og pratet med interesserte gjester om gjenstander, gamle hus og dette med bevaring av historien.

Så hyggelig med gjester på besøk i Gammelstua!

Som nevnt i nyheter, fikk jeg en stor overraskelse da jeg 19. mai i år ble tildelt Kulturminnefondets nasjonale formidlingsstipend for 2021. Stipendet skal stimulere til formidling og erfaringsutveksling om dette med å sette i stand og ta vare på kulturminner. I juni holdt jeg foredrag på bygningvernseminaret Tre i Nord, for svært så interesserte og lydhøre folk.

Om DU ønsker et foredrag om min prosess med å rydde et kulturminne, søke midler og valgene man tar underveis, ta gjerne kontakt.

Takk til alle som følger meg og mitt gamle hus på veien! I tillegg til bloggen, deler jeg små filmsnutter og bilder på min instagramprofil, samt på Facebook-siden. Du er hjertelig velkommen innom!

Riktig god sommer.