Ut av komfortsonen og opp på taket
Hvordan spiser man en elefant?
Stykke for stykke.
Ikke et veldig koselig bilde, kanskje. Poenget er at det som mange ganger kan virke som en umulig oppgave fordi den er for STOR, blir mulig så snart man deler den opp i mindre gjøremål.
Slik er det med mitt Gammelstua-prosjekt. I årevis har huset stått der og blitt fylt opp med ting og tang, til det nesten var kul på veggene. Det var til slutt omtrent ikke mulig å gå inn. Forfallet ble mer og mer synlig. Takstein falt av. Huset seg ned i grunnen og ble skjevt og skakt. Vindusrutene knustes. Trappa råtnet.
Likevel var det denne drømmen … om å sette huset i stand. Om å redde det, men samtidig ta det i bruk for min egen del. Fordi huset trengte meg, og jeg trengte huset.
Og den drømmen ville så bestemt ikke slippe taket.
Derfor måtte den bare iverksettes.
Steg for steg.
En milepæl! Fra idé og drøm til handling føles helt supert. Siv Holmin er dyktig handverker og skal sette i stand vinduene i huset. (C) Lill-Karin Elvestad.
Denne uka har arbeidet med huset gått over i det jeg kaller fase to. I første fase handlet det i hovedsak om rydding, kjøring av søppel, planlegging, søknadsskriving og innhenting av kompetanse og informasjon.
I den nye fasen vil det handle om selve det fysiske arbeidet. Det var en god følelse å se handverker Siv Holmin ta ut vinduene for at de skal settes i stand. Ja, intet mindre enn en milepæl - nå skjer det endelig! Jeg gleder meg til å følge prosessen, som jeg jo også skal lære noe av, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med linoljemaling! Vinduene skal få nye glass (vi fant brukbare glass på loftet i huset), ny kitting og selvsagt ny maling, før de settes på plass igjen. Forhåpentligvis vil de vare i mange tiår til, med litt kjærlig stell.
Å ta ned takstein var en ny oppgave for alle tre som deltok - men vi fikk det til! (C) LKE.
En del av egeninnsatsen i prosjektet er å ta ned taksteinen. Snakk om å gå ut av komfortsonen – og opp på taket! Vi fikk lånt stillas og en høvelig takstige, så var det bare å sette i gang. Mitt arbeidsfelt var på taket, mens sønnen min sto i stillaset og tok imot steinen etter hvert som jeg sendte den nedover. På bakken sto mannen min og stablet steinen i ulike seksjoner etter tykkelse. Skikkelig TEAMWORK! På denne måten tok det faktisk bare to dager å få ned steinen.
Nå skal taket dekkes midlertidig med presenning mot nedbør, så er det klart for tømrerne når den tid kommer. Steinen skal jeg vaske/rense, for den skal jo opp igjen når taket er fikset litt på.
Alle mattene og teppene ble grundig ristet og banket, og fikk henge ute i herlig vår-vind i noen dager. (C) Lill-Karin Elvestad
Tidligere i vår hadde jeg besøk av ei spennende dame, nemlig Torunn Sedolfsen. Hun er lektor og faglærer i formgivningsfag med hovedfag i vev, og kom i fjor ut med boka Tekstiler i Troms – en kvinnehistorie. Den finner du her: https://www.orkana.no/produkt/tekstiler-i-troms-en-kvinnehistorie/ Torunn har blant annet jobbet med å registrere tekstiler, og da jeg kontaktet henne var det med bakgrunn i nettopp dette. I huset hadde jeg nemlig funnet en hel del handvevde tekstiler og tepper, samt andre gamle klær, og jeg ønsket at hun kunne se på funnene. Det ble et spennende og interessant møte. Det viser seg at min oldemor Anna var en dyktig veverske, og at flere vevde tekstiler fra henne allerede var registrert av nettopp Torunn!
Jeg føler at jeg har fått enda mer kunnskap og respekt for mine formødre etter å ha satt meg litt inn i tekstilhistorien. Filleryene, ullteppene, skinnfellen og ullklærne får en ny verdi for meg når jeg vet at de er skapt av kvinnene før meg. Timer, dager og uker med arbeid ligger bak hvert eneste plagg eller teppe. Er det rart de var nøye med å ta vare på, sy om, stoppe og reparere?
Se så nydelige farger! (C) LKE
Å ta fatt på drømmen om Gammelstua har vist seg å være en større reise enn jeg kunne ha forestilt meg. Ja, det er mye arbeid. Men arbeidet med huset gir dyp glede og mestringsfølelse – jeg får til ting jeg ikke ante at jeg kunne!
Og det er ikke bare i det fysiske arbeidet at eventyret ligger, det er også i den mentale og følelsesmessige prosessen. Det er som om huset rommer både Norges samfunnshistorie og den nære historien på én og samme tid.
Og nå flettes husets historie sammen med min historie.
Vil du høre mer om dette, og kanskje få tips til søknadsskriving m.m., skal jeg delta på en live-sending med Kulturminnefondet onsdag 19. mai kl. 17. Du finner sendinga her: Kulturmiljøprat
I JUNI KAN DU OGSÅ BESØKE GAMMELSTUA: I forbindelse med Malangen kystkulturfestival 25.-27. juni, holder jeg huset åpent. Det blir enkel servering, omvisning og fortelling mellom kl. 1230 og 1430 søndag 27. juni. Sees vi? Les mer her: www.malangenkystkulturfestival.no/program