Et gammelt hus får nytt liv - del II

Jeg ser på det hvite arket på pc-skjermen, og undrer: Hvor skal jeg begynne?

Så mye har gått gjennom hode, hjerte og hender siden sist jeg blogget fra istandsettinga av Gammelstua. Det er to måneder siden, men føles mer som to år. Per i dag er det bare litt arbeid med innsetting av vinduer som gjenstår før den dele av prosjektet jeg har fått midler til, er fullført. DET er intet mindre enn en bragd. Ja, for det er bare drøyt fire måneder siden arbeidet startet.

Bilde fra juli 2021. Mye er gjort - mye gjenstår!

Siden mai er huset jekket opp og nye frostsikre påler satt inn der det trengtes. Vi har hatt all takstein nede for rengjøring og sortering, og etter ny papp og nye lektrer ble steinen lagt på igjen (dette skrev jeg om i mitt forrige blogginnlegg her). Takk til tømrerne Tore og Inge Andreassen for godt arbeid!

Alle de 22 vindusrammene, med tre glass i hver, er restaurert. Knuste glassruter er erstattet med «nye» (egentlig gamle, som vi fant på loftet i Gammelstua), og vinduene er kittet og malt. Selvfølgelig med linolje, som var den opprinnelige malinga. To av karmene hadde råte i underkant, dette er skiftet (som det eneste på de 95 år gamle vinduene). Arbeidet er utført av Siv Holmin, Målselv tradisjonshandverk AS, men hovedarbeidet med maling har jeg gjort selv.

Det gamle bakstebordet ble et utmerket vindusmalingsverksted!

Siv Holmin og Merida finner ut av vindus-innsetting!

Snik-titt på toalettrommet!

I tillegg er bislag-taket satt i stand. Også her ble steinen tatt ned og rengjort, ny papp lagt på, og steinen lagt tilbake. Hele taket har fått nytt sink-beslag rundt pipa og langs mønekammene. Der det har vært nødvendig å skifte ut materiale, er det brukt malmfuru fra et lokalt sagbruk. I bislaget var det et spiskammers, dette skal bli toalettrom. Arbeidet med dette er ikke ferdigstilt, men tas opp igjen til våren.

Og, ikke minst, huset har nå fått det første malingsstrøket over det hele, pluss at søndre røstvegg er malt to strøk. Fasadeveggen med bislaget hadde ikke vært behandlet siden huset ble malt hvitt en gang på 1940-tallet, mens de tre andre veggene ble malt røde for ca. 20 år siden. Jeg valgte linoljemaling til begge «variantene», noe som har vist seg å fungere veldig bra. Malinga var lett å male med, og er jo så utrolig drøy i bruk. Neste år blir det nok et par strøk til!

Fasadeveggen får et strøk maling - drøyt 70 år etter at den ble malt forrige gang.

Per dags dato har jeg notert godt over 300 timer i egeninnsats, og da har jeg kun tatt med tiden fra 12. mai da det var offisiell oppstart. Både tidligere i år, og i fjor, la jeg ned utallige timer i rydding, kjøring av søppel, søknadsskriving og innhenting av kunnskap og gårdshistorie.

Er det verdt det?

Jeg kan svare enkelt: JA. Det er så verdt det som noe kan bli. Jeg har ennå ikke gruet meg til å gå ut og ta fatt én eneste gang. Selv om arbeidet har gått ut over sosial omgang med familie og venner, selv om sommeren i hovedsak er tilbragt i to meters radius av Gammelstua, selv om alt annet er skjøvet til side; å se den daglige fremgangen med huset har gitt en dyp glede. En mening.

Ferdig restaurerte vinduer - klar for nye 95 år!?

Gleden handler ikke bare om å få ta vare på slekts- og gårdshistorie. Den handler også om at jeg snart har et helt eget hus til bruk for kurs, formidling og små arrangement.

Den handler om at huset har lært meg så mye om handverk og gjenbruk, materialvalg og tradisjon, som jeg ikke ville ha lært andre steder.

Den handler om at huset også har vist meg noe om min egen arbeidskapasitet og -vilje, og ordtaket “det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert” har passet godt!

Så er det også dette: I en verden hvor vi blir stadig mer bevisste på de klimatiske og naturmessige endringene, er det en stor glede å kunne ta vare på det som allerede eksisterer. At det å restaurere og istandsette gamle hus i stedet for å bygge nye er bra for klimaet, er for lengst slått fast. I artikkelen “Gjenbruk er framtida” av riksantikvar Hanna Geiran kan du lese mer.

 Alt i alt er jeg nå litt sliten, men aller mest dypt takknemlig for hele prosessen. Jeg er så glad for at jeg turte å søke midler hos blant annet Kulturminnefondet!

29. og 30. september skal jeg til Vesterålen og Museum Nord for å holde foredrag om min prosess med huset. Foredraget heter «Gammelstua – er det håp? Om å se muligheter og å være litt gal.»

Om du kunne tenke deg å få foredraget til di bygd eller di forening, ta kontakt!

Høst 2021: Snart har alle karmene utendørs også fått seg et strøk maling.

Bilde fra september 2021.