Et gammelt hus får nytt liv - del III

Så var siste punktum satt. I sluttrapporten, og på det utvendige arbeidet.

Vi klarte det. Alle punktene på handlingsplanen er haket av, alle regninger betalt, alle vinduer satt i. Huset er jekket opp og står på nye, frostsikre påler, skifertaket er reparert og råte er byttet ut med nytt, tilsvarende materiale.

Huset står liksom og skinner. Rak i ryggen, nymalt og klar til å romme nye øyeblikk.

Gammelstua anno november 2021.

Jeg har en ørliten pause nå, fra huset, men snart vil jeg gå i gang med innvendige gjøremål. Før jeg inviterer de første kursdeltagerne inn i juni 2022, vil jeg skrape og male noe, vaske og rydde, fikse og ordne. Trappa ute må også få et løft. Men – målet er ikke at huset skal fremstå som nytt. Tvert imot, jeg vil du skal føle mest mulig ekthet når du kommer inn over dørstokken. Husets sjel ligger nettopp i slitte gulv, glattpolerte trappetrinn og dører med bruksmerker og knirk.

Grovpanelet på deler av bislagveggen ble beholdt. Her ble melkeutstyret hengt opp etter vask. De originale spikrene er også bevart i veggen.

Når en får penger fra Kulturminnefondet, og generelt fra andre aktører, skal man levere en sluttrapport. I den bør det stå nokså detaljert hva man har gjort underveis, hvordan man har gjort det, og om det skjedde endringer i forhold til den opprinnelige planen. Dette er derfor et tips fra meg til deg; skriv opp stikkord underveis, og ta MANGE bilder. Du vil ikke angre på bildene, og tro meg – man glemmer fort detaljer selv om man tror man vil huske det.

Prosessen med å sette i stand gamle bygg er jo også en del av byggets historie, og bør derfor dokumenteres. Tenk mange år frem i tid, når bygninga er klar for en ny runde med vedlikehold – da er det kjekt å vite hvordan og hva som ble gjort forrige gang. Jeg ville betalt mye for å få tak i bilder fra den gang Gammelstua ble bygget, eller da huset ble flyttet til Elvestad. Det ville rett og slett vært gull for meg!

Gamle vinduer ble som nye. Nydelig handverk!

4. november i år holdt jeg et digitalt foredrag om prosessen med Gammelstua. Det var Kulturminnefondet som arrangerte foredraget, som i skrivende stund er vist over 2300 ganger. Jeg har fått mange tilbakemeldinger, hilsener og spørsmål, noe jeg setter veldig pris på. Særlig synes jeg det er artig at andre der ute blir inspirert til å gå i gang med sine prosjekter. Jeg hjelper gjerne med mine erfaringer dersom det kan bidra til at flere gamle bygg blir reddet.

Ja, for etter at jeg gikk i gang med Gammelstua, innser jeg at dette ikke kun handler om ett bygg og ett prosjekt. Å gi et gammelt hus nytt liv handler om verdier. Om respekt for de som var før oss, om å ta vare på tradisjon og kultur. Det handler om viljen til å lære og utfordre seg selv, og ikke minst:

Det handler om klima.

I 2020 slo en forskningsrapport fra SINTEF fast at det å ta vare på bygningsmassen vi allerede har, foran å rive og bygge nytt, gir stor klimagevinst. De materialene som huset er bygget av, har allerede tatt sitt klimaavtrykk. “Undersøkelsen til SINTEF viser at det nesten alltid er bedre å bevare og rehabilitere enn å bygge nytt, spesielt i et scenario der vi må kutte kraftig i klimagassutslipp de neste 30 årene. Kort fortalt betyr dette at vi ikke kan bygge oss ut av klimakrisa”, uttalte riksantikvar Hanna Geiran.

Min arv, Elvestad gård, består av 12 bygninger. De er bygget i løpet av ca. hundre år, det eldste på slutten av 1800-tallet. Når jeg skal forvalte dette, med både forrige, min egen og kommende generasjon i tankene, må jeg trå varsomt. Vår tid på jorda er kort – la arven etter oss bli god å bære.

Takk til alle som har vært med på reisen så langt. Jeg kommer tilbake med glimt fra innsiden også!

Der det fortsatt er rødt, befinner det seg ei dør. Dette var den originale inngangen før bislaget ble bygget. Til sommeren skal jeg få døra frem i lyset igjen.