Den gode, gamle magefølelsen

Skal du ikke etterisolere når du først er i gang? Så kan du bruke huset året rundt, og tjene mer penger! Hva med å bare få skiftet vinduene, de gamle er jo rimelig slitne? Ja, du burde i alle fall mure en mur og sette huset på. Det at huset står på påler, gjør det jo bare enda kaldere …

Gammelstua anno april 2021. Snart vår!

Når man spør om råd, får man råd. Og i prosessen med å sette i stand Gammelstua, har jeg måttet be om mange råd. Jeg har ingen handverkskompetanse – og i starten av min vei mot mer kunnskap, virket det som jeg skulle gjennom en uoversiktlig jungel.

For det er nesten slik at en får ulike råd etter hvem man spør. Også innenfor dette feltet. Det hele koker ned til at en selv må ha en nokså klar formening om hva man vil. Man må kjenne etter hva den gode, gamle magefølelsen sier – og følge den! Uansett hva slags kompetanse du som huseier har eller ikke har, er det du som til slutt må ta avgjørelsene. Det er ditt hus – du bestemmer.

Det jeg tar valgene mine ut fra, er en grunnleggende kjærlighet for stedet jeg bor på. Ut fra den kjærligheten og tilhørigheten vokser et behov for å ta vare på. Men det er mange måter å ta vare på, og det er her at jeg som huseier må ta stilling til hva jeg vil og ønsker.

Nei, jeg skal ikke etterisolere huset. Det vil medføre store endringer både innvendig og utvendig. Nei, jeg skal ikke sette huset på en grunnmur. Det har nemlig aldri stått på mur – det har alltid stått på påler. Og det er i seg selv sjeldent og unikt!

En kalksalpeter-sekk henger mellom rommene på loftet, som en slags kuldedør.

Jeg skal følge min magefølelse, som er denne: Huset skal settes i stand, med nødvendige grep, men med minst mulig endring av det opprinnelige. For det er jo det som er hele poenget her: De menneskene som senere skal besøke Gammelstua, skal få en autentisk opplevelse av hvordan det faktisk var å bo der. Og jeg trenger ikke enda et helårshus. Jeg har to andre hus på gården fra før.

Hadde jeg tenkt mer kortsiktig og kommersielt, ville selvsagt etterisolering og helårsbruk gitt mer penger i kassa. Jeg ville hatt et hus til utleie året gjennom, kanskje til nordlys-turister, og jeg kunne ha brukt det til kurs også vinterstid. (Vi skal jo heller ikke glemme at det var en helårsbolig i 15 år – og alle som bodde der, klarte seg meget godt gjennom vinteren. Faktisk var de påfallende lite syke.)

Men nei. Huset skal få være mest mulig slik det opprinnelig var – bare gjøres koselig igjen. Ja, og jeg må legge inn vann og lage et lite toalettrom. Jeg kan ikke forvente at mine kursdeltagere skal bruke utedoet i fjøset – slik beboerne gjorde da huset var bolig.

Hvorfor dette ønsket om å bevare, ikke endre? Som nevnt, først og fremst for at vi som lever nå skal kunne kjenne på kroppen, ja fysisk erfare, hvordan det var å bo i et tømmerhus fra 1926. For det andre, og minst like viktig for meg: Jeg vil bevare det i respekt for mine formødre og forfedre. Som bygde huset av materiale fra skogen her, som innredet det med geranium og vevde matter og gardiner, som bodde og levde i huset i mange år.

Og om det trekker på gulvet en kjølig mai-morgen, kan jeg herved love at det vil finnes ull-lester nok til alle.

For noen dager siden var handverkerne her på første reelle planleggingsmøte. Den ene er tømrer, den andre tradisjonshandverker. Jeg synes de fyller hverandre ut veldig godt, og jeg er svært fornøyd med valg av fagfolk. Jeg føler at de lytter på mine ønsker, og kommer med råd og spørsmål ut fra det.

Så nå er det snart tid for den første, store innsatsen for egen hånd: Ta ned steinen av taket. Men først skal det ryddes enda litt mer innvendig, og samtidig får våren tatt et fastere grep på vær og vind. Det er hakket mer hyggelig å arbeide ute når en slipper snøstorm og iskaldt sludd!

Et annet moment som har vært viktig for meg, og som kommer som en naturlig konsekvens av måten jeg tenker istandsetting på, er bærekraft. Gjenbruk og langsomhet er et mye bedre fundament for meg å skape en næring på, enn kortsiktig og kommersiell tankegang. Jeg vil holde meg til det som føles bærekraftig og ekte – og det tror jeg også vil videreføres til de som gjester Gammelstua en gang i fremtiden.

Men dette er jo det jeg føler. Du tenker kanskje på en helt annen måte – og det er jo selvsagt greit. Men om du eier en gammel bygning du vurderer å sette i stand, vil jeg gi følgende råd: Bruk tid på å skaffe deg en viss kunnskap om tidligere tiders handverk og tradisjoner. På den måten står du mer rustet til å ta viktige valg, og du vil kanskje bli overrasket over å innse at det som i utgangspunktet ser slitt ut, faktisk er fullt brukbart med bare litt vedlikehold. Husk at bygget kanskje har stått i 100 år – og at din oppgave er å få det til å stå i 100 til!

Gamle vinduer - laget av kjerneved.

Lag en liste over hvor du kan søke midler, og ta kurs i søknadsskriving. Disse arrangeres jevnlig, blant annet av fylkeskommunen og Kulturminnefondet. På for eksempel Facebook og Instagram finnes et hav av inspirasjon og tips.

Til syvende og sist må man bare følge Pippis råd: Hvordan kan jeg vite om jeg ikke klarer det, når jeg aldri har prøvd? DET er en god tanke å ha med seg når jeg skal opp på taket og jobbe med skiferstein for første gang i mitt liv!

Takk til Kulturminnefondet – som gjør mitt og svært mange andres prosjekter mulig!